Dagen jeg bestemte meg for å gi opp!



Jeg forlot jobben min og forholdet mitt. Jeg ville si opp hele livet mitt. Jeg kjørte ut i naturen for en pause, egentlig klar for ende det hele.

"Er det noen der ute?" spurte jeg.

"Kan du gi meg et tegn? En grunn til å ikke gi opp? Til å ikke ende livet mitt her og nå?"

Jeg fikk svar..

"Se rundt deg." hørte jeg.

"Ser du solsikken og palmen ved siden av deg?

"Ja." Svarte jeg.

"Da jeg plantet solsikke- og palmefrøet tok jeg svært godt vare på de. Jeg ga de lys. Jeg ga de varme. Jeg ga de kjærlighet. Solsikken spiret raskt og i løpet av kort tid vokste solsikken seg gul og fin i all sin prakt. Palmen derimot kunne jeg ikke se, men jeg ga ikke opp på palmen. Året etter slo solsikken spirer igjen og vokste seg enda gulere og vakrere enn året før. Igjen, ingen palme å se, men jeg ga ikke opp. Etter tre år kunne jeg enda ikke se noe til palmen, men jeg nektet å gi opp. Etter fire år kunne jeg fortsatt ikke se noe til palmen, men jeg nektet fortsatt å gi opp. Etter fem år dukket det opp en liten spire fra jorden. I forhold til solsikken var denne spiren merkbart mindre. Så liten at den virket ubetydelig. Men seks måneder senere reiste palmen seg til sin høyeste potensielle høyde. Du forstår det, kjære deg, det tok palmen fem år å gro sine røtter sterke nok til at den dagen den skulle reise seg, var den sterk nok til å tåle enhver storm, påkjenning og utfordring."

Så ble jeg spurt;

"Visste du vakre deg, at all denne tiden hvor du har slitt i mørket har du faktisk grodd dine røtter? Husk at selv den minste blomst må gro gjennom mørket før den spirer."  

Jeg undret meg over det hele. Stemmen fortsatte.

"Ikke sammenlikn deg selv med andre. Palmen har en annen mening enn solsikken. De begge gjør naturen uslåelig vakker, men ting skal du vite. En palme knekker aldri. Ingen storm, ingen tsunami og ingen påkjenning kan få et palmetre til å knekke. Den vil kun endre retning. Den kan bøyes, den kan skades, men aldri knekke. Det tar tid å gro røtter til en slik styrke. En solsikke spiret raskt, uten samme styrke i sitt fundament og sine røtter. Så uselvstendig er den at hvem som helst når som helst kan plukke den fra hverandre."

Jeg vil være som et palmetre tenkte jeg.

"Du vil nå din høyde og din styrke kjære deg. Din tid vil komme. Sett nå pris på mørket du vokser igjennom, for det er i denne tiden du gror de ubrytelige røttene til hvem du skal spire og reises til å bli."

"Hvilken høyde tror du jeg kan nå?" spurte jeg.

"Hvilken høyde vil en palme nå?" fikk jeg raskt som svar.

"Så høy den bare kan?" sa jeg med tvilsom sikkerhet i stemmen.

"Du har forstått det. Min jobb er gjort. Gi deg selv og verden den gaven av å reise deg til din aller høyeste høyde."

Jeg forlot naturomgivelsene og kom hjem med en livreddende historie.

Ikke fortell verden om problemene dine, fortell problemene dine hvor fantastisk naturen og verden er. Stå alltid seirende oppreist under og etter stormen, uansett hvor sterk den er. Aldri la deg knekke og aldri gi opp. Vær som et palmetre.

- Karma Koan

4 kommentarer

Tankenesord

27.04.2017 kl.23:22

Fantastisk formulering og vinkling :-)

karmakoan

28.04.2017 kl.19:26

Tankenesord: Tusen takk :D Noen ganger trenger man gode metaforer i livet for å satt litt i perspektiv :) God Helg!

28.04.2017 kl.01:37

Dette trengte jeg :-)

karmakoan

28.04.2017 kl.19:27

Anonym: Det gjør meg veldig, veldig glad! God Helg! <3

Skriv en ny kommentar

karmakoan

karmakoan

31, Oslo

Kategorier

Arkiv

hits